Hvorfor gå for Workstation - ett bedriftperspektiv

Kan du bruke en maskin bygd primært til spilling eller privat bruk, - med programvare for arkitekter? Og omvendt? Det er selvsagt mulig å gjøre det. Det er ingenting i veien med det i utgangspunktet. Men burde du? Hva er mest lønnsomt for bedriften sånn egentlig?

Jeg har hørt argumentene for og imot over mange år. I kombinasjon med personlig erfaring knyttet til å bygge PC selv, og min tidligere bakgrunn innen brunevarehandel (salg/service), - vil jeg i denne artikkelen forsøke å samle de viktigste poengene. Mitt håp er at det kan hjelpe deg å se rasjonale bak å velge profesjonell Workstation fra produsenter som Lenovo (eller andre, som Dell og HP).  

Det som følger er dermed en salig miks av personlig syn, argumenter fra produsenten, - og vanlige innvendinger jeg har møtt gjennom mitt yrke.  

‍

Total Cost of Ownership (TCO)

Jeg tenker det er greit å starte med ett begrep vi ofte hører fra de store selskapene: Total Cost of Ownership (TCO). Det er fort gjort for en dataentusiast å glemme at økonomien i å handle utstyr handler om mer enn kostnaden ved innkjøp.  

• Hva skjer om det oppstår problemer?  

• Hvor komplisert er feilsøking?  

• Hvor lang nedetid blir det ved behov for service?  

I verste fall står du uten maskin i opptil en måned, og hva betyr det i form av tapt arbeidstid sammen med tap av fakturerbare timer mot dine kunder?

‍

Under kommer jeg til å dele TCO opp i tre ulike scenario:

1. Selvbygget maskin

2. Ferdigbygget konsument

3. Profesjonell workstation

‍

1. TCO ved Selvbygget maskin

Når du bygger en maskin (fra bunn) har du muligheten til å plukke alle delene selv. Dette gir deg total kontroll over miksen av komponenter og nøyaktig hvor du investerer pengene ved innkjøp. I dette scenarioet er du også innforstått med at det er du selv som må sette dette sammen, med all risiko det medfører. Den primære kundegruppen er i utgangspunktet privatpersoner med interesse for å sette maskinen sammen selv.

Du handler kanskje:

• ‍Kabinett fra Fractal
• Hovedkort fra Asus
• Prosessor (CPU) fra AMD
• Vifter fra Noctua
• Systemminne (RAM) fra Kingston
• Grafikkort (GPU) fra MSI
• Lagring (SSD) fra Samsung
• Strømforsyning (PSU) fra Corsair

Entusiaster kjenner sikkert igjen alle merkene i den overstående listen, selv om de kanskje hadde valgt en annen miks eller andre merker. Som er litt av gleden med å bygge selv: Det er helt opp til deg! For å gjøre det enda mer kompleks har du kanskje (på toppen av det hele) handlet på forskjellige plasser, slik at miksen av komponenter kommer fra flere ulike butikker/nettsider.

Dermed er det mange ting å tenke på:  

• Har det skjedd en feil under byggingen som du selv er ansvarlig for?

• Hvor mange aktører, merker og butikker må vi forholde oss til ved feil?  

• Hvor mange ulike programmer henter oppdateringer til de ulike komponentene?  

• Hvem kontakter du dersom maskinen ikke starter eller krasjer?  

• Hvor mange ulike produsentgarantier må du forholde deg til?  

• Hvordan utarter serviceløpet seg på de ulike komponentene?  

• Må det sendes inn til produsenten?

• Hvor lang tid tar det å få produktet i retur fra service?

• Står du selv for fraktkostnaden og innpakning?

• Har du tålmodighet og teknisk kompetanse til å følge opp dette?

I ytterste konsekvens kan dette medføre stor tidsbruk som følge av kompleksiteten knyttet til maskinens miks av komponenter, produsenter og forhandlere. Det er flere program fra forskjellige leverandører for å sjekke etter oppdateringer, og kanskje er kvitteringen til den defekte komponenten rotet bort. Hvor lett er det for deg å finne ut hvor feilen ligger? Har du andre komponenter liggende for å sjekke?

Oppsummert: Dette er kun anbefalt for privatpersoner som har PC bygging som interesse/hobby, siden det er selskapets fakturerbare tid som forsvinner ved eventuell reklamasjonshåndtering. All risiko ligger hos den som har satt sammen maskinen, og vi som driftspartner kan ikke holdes ansvarlig ved feil eller ustabilitet under bruk. Nedetid i dette scenarioet strekker seg fort over flere uker og måneder.

‍

2. TCO ved ferdigbygd (gaming/konsument) PC  

Kjøper du en ferdigbygd maskin på nett eller i fysisk butikk er det vesentlig mindre kompleksitet rundt feilsøking. Det er fortsatt ulike produsenter av de indre komponentene, men ofte er det færre forskjellige. Og siden maskinen er i sin helhet fra en forhandler er det ikke nødvendig med mer enn én kvittering. Dessuten det er gjerne en garanti knyttet til selve maskinen, - ikke per komponent på innsiden. Det er kort fortalt mange fordeler med ferdigbygget over å bygge selv.  

‍

Men det er fortsatt utfordringer å tenke over:

• Hvor mange ulike programmer henter oppdateringer?

• Hvorfor kommer det oppdateringer? For å støtte nye spill?

• Kommer det oppdateringer som påvirker stabiliteten (negativt) i kritisk programvare?

• Hvor god er dokumentasjonen på maskinens konstruksjon?  

• Tåler maskinen 100% last over lengre tid (timer, dager)?

• Hvor mye inngrep kan du gjøre selv før garantien ikke lengre gjelder?

• Hvor lang er garantitiden?

• Hvordan går du fram for å benytte deg av garantien?  

• Må du selv sørge for forsvarlig innpakning og frakt til verksted?

I motsetning til selvbygget maskin er det vesensforskjell for en sluttbruker som egentlig bare vil at ting skal virke. Men maskinen er fortsatt ikke tiltenkt profesjonell bruk, og det kan lede til utfordringer det er sårt å skulle forutse. I dette scenarioet er det også forventet at du må sende inn maskinen til produsenten dersom noe ikke virker som det skal. Det kan ta opptil flere uker før maskinen kommer i retur.

Det er ikke gitt at support fra forhandler inkluderer mer enn enkel feilsøking, og service medfører som oftest at maskinen må sendes/leveres til verksted med opptil flere uker behandlingstid. For en privatperson er dette kanskje helt greit. Men hva med ett selskap som er avhengig av maskinvaren til sine kundeoppdrag, hvor både oppetid og jevn  stabil ytelse er viktig?

Det er også mulig underliggende komponenter ikke er ment for 24/7/365 bruk med tung last. Maskinen var i utgangspunktet ikke bygget med tanke på de profesjonelle programmene du skal bruke den til, og kan dermed heller ikke regnes med å tåle den påkjenningen som oppstår ved tung last. Denne type bruk kan i ytterste konsekvens gjøre at produsentens garanti bortfaller.

Oppsummert: Maskinen er gjerne rimeligere ved innkjøp, og ofte går det jo bra – men det er ingen garanti for dette med bruk av profesjonell programvare som AutoCAD, Rhino, med flere. Supportsaker mot Softwareleverandør lukkes sannsynligvis med «ikke støttet konfigurasjon».

Det er min anbefaling å i det minste gjøre en solid risikovurdering før innkjøp av en slik maskin. Vi i Digiflow leverer ikke denne type utstyr. Det vil dermed være ulike kanaler du kontakter for å få support, og det kan fort bli en kasteball.  

Det er lavere risiko enn ved selvbygget maskin, men det er fortsatt kundens risiko dersom feil oppstår. Nedetid i dette scenarioet kan strekke seg over flere uker, eller lengre.

‍

3. TCO ved kjøp av profesjonell workstation

‍

Til slutt har vi Professional Workstation. Her er det underforstått at maskinen er bygget for vedvarende last, bruk av profesjonell programvare (ISV) - og alt er satt sammen med dette formålet i bunn. Denne type bruk er ikke bare forventet: Den er inkludert i maskinens garanti.

Herunder:  

• Det er ett program som samlet henter alle oppdateringer til maskinen

• Oppdateringene er ment for stabilitet/funksjonalitet i programvare for industri

• Det finnes omfattende dokumentasjon på nett

• Det er testet og dimensjonert for bruk med vedvarende høy last

• Dokumentert leverandørkjede, sikkerhet fra fabrikk til utlevering

• Termisk design er ment å tåle 100% last over tid

• Garantitiden er 3-5 år og inkluderer gjerne On-site besøk av tekniker

Du får dermed en maskin er testet både for høy last - men også for bruk med anerkjent programvare fra selskaper som Autodesk, Graphisoft og Dassault, - for å nevne noen. Disse omtales som ISV - altså Independent Software Vendor. ISVer har i samarbeid med produsent av maskinvaren gitt sitt godkjenningsstempel på sluttproduktet for kompatibilitet med deres programvare.

‍

I praksis betyr det:

• Økt oppetid gjennom solid termisk design, komponenter som hører sammen og drivere optimalisert for stabilitet med programvare for industri

• Oppdateringer til maskinen er ment å rette feil i programvare fra ISVer

• ISVer tar eierskap til problemer med programvare

• Produsent tar eierskap til problemer med maskinvare

• Oppdateringer som utvikles for å rette feil og sørge for stabilitet

• Tekniker kommer på oppgitt adresse for bytte av defekte komponenter

‍

Lenovo er vår prefererte samarbeidspartner i Digiflow. På Lenovo ThinkPad/ThinkStation maskiner har jeg lagt merke til at produktene er utstyrt med en QR-kode som tar deg rett til deres supportsider for den spesifikke maskinen det gjelder. Her har du rask tilgang til kompatible drivere, brukerstøtte med mer. Jeg har selv erfaring knyttet til å opprette sak hos Lenovo. I enkelte tilfeller har blitt løst gjennom epost/telefon, mens det i andre har vært nødvendig med on-site tekniker. Det tar erfaringsmessig bare noen dager før de kommer. Disse teknikerne avtaler tid og sted på forhånd med den som oppretter saken, og kommer med alle nødvendige verktøy for å utføre service mens vi venter. Denne opplevelsen gjør at nedetiden er betydelig redusert, især sammenlignet med alternativene.

Oppsummert: Her er risikoen lavest. Utstyret er i utgangspunktet bygget og dimensjonert for profesjonell bruk. Og dersom uhellet er ute, er det teknisk støtte inkludert fra både programvareleverandører som Autodesk, - samt maskinvarestøtte fra produsenten som inkluderer tekniker på-stedet under garantitiden. Nedetid i dette scenarioet er kort, og medfører sjeldent at utstyret må sendes noe sted. Dette sikrer lavest mulig nedetid ved feil og lavere supportkostnader. Dessuten: Dersom vi står for leveransen av denne typen utstyr, inkluderes selvsagt støtte av dette i driftsavtalen.

‍

Hva kan vi konkludere med?

Jeg mener det er gode argumenter for at bedrifter som er opptatt av lav risiko, høy oppetid og lav Total Cost of Ownership - bør rette blikket sitt mot profesjonelt bygde maskiner for bedrift. Som f.eks Lenovo ThinkStation. Jeg håper det er illustrert på en fornuftig måte i avsnittene ovenfor. Dersom dette i tillegg handles gjennom din driftspartner, er det veldig enkelt å forholde seg til hvor du henvender deg dersom det oppstår utfordringer. Lavere risiko for nedetid samt lav nedetid, til sammen, - gir best forutsigbarhet.

Men virkeligheten er ikke 100% svart på hvitt. Jeg har kontakt med kunder som kjøper/bygger selv, og jeg har kunder som kjøper en miks av Workstation-tårn og GeForce-kort. Det kan jo fort være at dette fungerer, og/eller har fungert i mange år. I disse tilfellene er gjengangeren at det jobber minst en person i det aktuelle selskapet som har tatt ansvaret for dette. Da med tanke på feilsøking, innkjøp og intern oppfølging. Det en innkjøpsansvarlig bør ha i bakhodet er om de er prisgitt at enkeltansatte er tilgjengelig for denne type brukerstøtte, og om dette er en løsning som fungerer. Her er variasjonen stor, så det er viktig å være bevisst på dynamikken i dette og ha en god forståelse av fordeler og ulemper.

‍

Hva med bærbar PC?

Mange av de overstående problemstillingene gjelder også bærbare maskiner. Når en gitt produsent lager en bærbar PC ment for konsumentmarkedet (eller gaming), er det sjeldent tatt høyde for ting som:

On-site garanti
Oftere enn ikke vil en bærbar PC for konsumenter kreve innsending til verksted for service. I motsetning til en bærbar for bedriftsmarkedet, hvor en maskin ment til profesjonell bruk er bundlet med on-site garanti fra produsenten.  

Fysisk holdbarhet i en travel hverdag
Ingen tester fra fabrikk med tanke på ting som fall, støv eller andre ytre påvirkninger. Dette i kontrast til (f.eks) Lenovo ThinkPad hvor alle produkter har gjennomgått en rekke tester på fabrikk for holdbarhet og krav etter militær standard MIL-STD-810H.  

Høy vedvarende last
En maskin ment for moderne spill har ikke nødvendigvis ett termisk design som sikrer jevn ytelse i fagprogrammer som Revit/AutoCAD, og vil begrense ytelsen etter kort tid som følge av at maskinen blir varm veldig fort.

Enkelt program for å hente relevante oppdateringer
Hvor enkelt er det å holde maskinen godt oppdatert med tanke på stabilitet og kompatibilitet med programvaren som bedriften skal bruke?  

Garantert kompatibilitet
I likhet med en stasjonær PC for konsument, forbeholder ISVene seg retten til å lukke servicehenvendelser med «ikke støttet konfigurasjon» på konsument-bærbare når det rapporteres om feil/krasj.  

Riktig Windows lisens
Ordinært vil en maskin for konsument bli levert med Windows Home lisens, som ikke kan meldes inn i bedriftens domene for best sikring ved tap/tyveri. Det påløper dermed ekstra kostnad for oppgradering til Windows Pro lisens.  

Akkurat som ved kjøp av stasjonær maskin for konsument, vil ofte kostnad ved innkjøp være lavere på laptop for konsument. Men det totale kostnadsbildet for en bedrift ser annerledes ut gjennom at den ansatte ikke får gjort jobben sin dersom maskinen får behov for ett tidkrevende serviceløp. Handles der derimot bærbar maskin ment for profesjonell bruk er denne risikoen både redusert i sannsynlighet, samt raskere håndtert dersom problemer oppstår.  

‍

Garantitid og reklamasjonsrett

I denne konteksten er viktig på presisere at norsk Forbrukerkjøpslov ikke dekker Bedrift til Bedrift (B2B) på samme måte som når du handler som privatperson (B2C). Det er derfor viktig å ha ett forhold til lengde, og type, garanti som medfølger produktet du kjøper. I enkelte tilfeller er det veldig begrenset 1-2 års send-inn garanti på produktet som påvirker prisen. For andre produkter er det 3 år på-stedet garanti, som gjerne kan utvides til 4 eller 5 år mot en pris. Hva er verdien av den tryggheten det gir mot hva det koster ekstra ved innkjøp? På generelt grunnlag anbefaler vi bedrift å handle produkter med minst 3 års på-stedet garanti.

‍

Ekstra innehold for de som vil lese litt mer

‍

1. GeForce i Workstation Tower

«Jeg har i alle år brukt GeForce-kort uten problemer, hvorfor skal man betale ekstra for workstation-kort?»

Det er vanskelig å argumentere mot egen erfaring. Men det er allikevel forskjeller! Kort ment for gaming har gjerne mange av de samme underliggende komponentene som kortene til workstation, og skilnaden kan fremstå som noe «kunstig» ved ett kort blikk.  

Men noen punkter som er verdt å vite om:

Størrelsen på kortet

Ett GeForce-kort er ofte både langt, dypt og tungt som følge av den kraftige kjøleløsningen på kortet. For en nærmest mulig sammenligning har jeg tatt utgangspunkt i Nvidia GeForce RTX 5070 Ti og Nvidia RTX PRO 4000 Blackwell.  

‍

‍

‍

GeForce 5070 Ti

• 2-3 brønner høyt

• Tar stor plass i alle retninger, dytter varme ut i alle himmelretninger

• Høy vekt (Krever ekstra støtte)

• Strømtilførsel på langs (krever dypt kabinett)

RTX PRO 4000 Blackwell

• 1-2 brønner høyt

• Slank profil, varmen ledes rett ut baksiden av maskinen

• Lavere vekt (opsjon med støtte)

• Strømtilførsel bak (tillater smalere kabinett)

‍

Strøm og varme

Det ser kanskje rart ut at de er utstyrt med den samme grafikkbrikken (antall CUDA-kjerner), men er vesentlig ulikt konfigurert på strømtrekk (Watt). Det komiske er at tester ikke viser samme utslag i praksis: 15-20% økt ytelse mot 50% økt strømtrekk i GeForce sammenlignet med RTX PRO. Noe av dette henger sammen med at ett GeForce-kort er ment å gi brukeren best mulig ytelse i spill (FPS, Frames Per Second), mens ett RTX PRO-kort er primært til å drive store modeller og simuleringer. I tillegg tillater designet på RTX-PRO-kortet montering av flere kort: Det finnes tårn som tillater 4 slike RTX PRO-kort for å drive dramatisk store modeller.  

‍

Men begge kortene kan bli varme. Forskjellen er at GeForce-kort primært bryr seg om å flytte denne varmen bort fra kortet, som gjør at andre komponenter i maskinen får økt varme siden varmen fra GeForce ikke nødvendigvis har forlatt kabinettet. Her er RTX PRO-kort designet slik at varmen ledes rett ut, og dermed levnes mindre varme inn i maskinen, - som gjør at andre komponenter ikke blir like varme. Dette kan påvirke de interne komponentens ytelse og levetid.

‍

Driver-pakke

I grove trekk har Nvidia to drivere til kortene sine:  
Gamers / Creators og Professionals / Workstation Users.  

Det er to ulike interne team hos Nvidia som skriver drivere.  

Gamers: Her produseres det ny driver primært for å støtte nye spill. Det kan være at siste versjon av Call of Duty krever denne driveren. Andre feilrettinger knyttet til spilling / skjermer tar selvsagt også sted. Har du GeForce-kort og Gamer-driver har du i utgangspunktet ikke support hos ISVer.

Professionals: Her er driverne oppdatert for å fikse feil i programmene industri benytter. Det kan være at den retter opp i feil knyttet til størrelse på en gitt modell, eller feil knyttet til en ny versjon av AutoCAD.  (Her kan du dessuten velge hvor konservativ tilnærming du vil ha til oppdateringer, for best stabilitet.) Disse driverne oppdaterer også problemer med skjermer. Har du kombinasjonen RTX PRO-kort og Workstation-driver blir supportsaker behandlet av ISVer.

Det er ofte mulig å benytte Professional driver på GeForce kort, og omvendt – men det er ikke gitt at dette er tatt høyde for i driverpakken. Dette kan medføre feil eller krasj som i ytterste konsekvens som ikke blir prioritert rettet av ISV/Nvidia. Verdt å reflektere over.

Fysisk tilgang

Når du kjøper GeForce havner du i samme handlekø med mange andre. Her snappes gjerne de beste kortene opp til gaming eller KI-entusiaster som vil eksperimentere med lokale KI-modeller. PRO-kortene koster ofte mer, og yter i tillegg 15-20% dårligere til spill - som gjør at de overnevnte kundegruppene lar PRO-kortene være i fred. Det høres kanskje litt tullete ut, men det gjør at RTX PRO kortene oftere er mer tilgjengelig til de kundene som trenger de til profesjonell bruk.

‍

2. Programvaretull på konsumentsiden og problemet med å kjøre reklamasjon på enkeltkomponenter

For de som har bygd PC privat tidligere er gjerne halve moroa å styre litt med feilsøking, finjusteringer og tidvis bytte/oppgradere enkelte komponenter. Selv har jeg holdt på med dette i snart 30 år, og blir aldri lei. Men du verden det har vært mye frustrasjon på veien…  

‍

Programvaretull

Hvem har ikke opplevd at ett spill krasjer på grunn av en feil i ett annet program som kjører i bakgrunnen? Eller ikke liker din miks av komponenter? Jeg har opplevd i visse tilfeller at jeg har måttet deaktivere verktøyet til Logitech-tastaturet mitt for å hindre at noe krasjer. Eller som denne overskriften om Cyberpunk 2077: Spillet hadde i en periode ett problem med visse prosessorer.

‍

Nylig slettet Asus Armoury Crate mine vifteprofiler etter en oppdatering, som tvang meg til å sette det opp på nytt. Verst var det når oppdatering i en periode ble blokkert av Windows som ekstra salt i såret.

‍

Reklamasjonsløp på enkeltkomponenter

Selv om du har garanti eller reklamasjonstid igjen, betyr ikke det at løsningen du får er tilfredsstillende for bedriften du jobber i. I eksempler som har gjort seg gjeldende for meg privat, er garantisaker som er blitt godkjent - men på grunn av tomt varelager har løsningen fra forhandler blitt å gi meg pengene tilbake. Hva hjelper det dersom jeg står igjen uten en maskin som fungerer? Eller hva om grafikkortet mitt tar kvelden? Det kostet meg 33.000,- (RTX 5090), men har siden steget til nærmere 50.000, - I konklusjon: Du risikerer å stå igjen uten fungerende maskin, og kanskje har det oppstått ekstra kostnader som følge av at pris på komponenter har skutt opp det siste året.  

‍